Har trivdes «tett på» i 25 år

Han fikk utdanning innen mekaniske fag, men fant den store gleden i å jobbe med folk. Nå blir Tor Einar Neerland pensjonist – med minneboka full av gode Vekst-erfaringer. «Å få jobbe tett på mennesker er en gave», mener Tor.

Oktober 1998. Det viste kalenderen da han med bakgrunn fra Kolvereid og Steinkjer, og utdanning innen plate og sveis, ville heim til Ytre Namdal. Tor Einar kom til seks år gamle ASVO i Rørvik. Og det passet bra ettersom han hadde arbeidserfaring fra en tilsvarende virksomhet i Kristiansund.

– De skulle i gang med tiltaket «Arbeid med bistand». Målsettingen var grei: Her skulle folk rett og slett ut i arbeid. Dette var noe nytt, og derfor besøkte vi også søsterbedriften i Namsos for å se hvordan de jobbet med AB; som det jo het på «stammespråk». Og på veien gjerne hente noen ideer, smiler Tor i dag.

Likevel, snart 25 år bakover i tid, var jobben i praksis slik at han i høy grad måte utvikle og dokumentere arbeidsmetodikken på egen hånd. Selvfølgelig på lag med øvrige ansatte i virksomheten.

«Skulder ved skulder»
– I dag er det interessant å vite at vi, innenfor ulike tiltak, jobber mye på samme viset. Men samtidig i en nokså annen form. I «pionertida» sto vi mye mer ute på arbeidsplassene skulder ved skulder med den enkelte deltaker. For å si det enkelt så har det vært en glidende utvikling. Prosjektene har blitt mer og mer profesjonaliserte. Ikke minst har et godt samarbeid med NAV-systemet gitt positiv endring i både krav og mål. «Før i tida» var det ikke uvanlig at deltakere var på tiltak over flere år – i dag er tilnærmingen at deltakerne gjerne skal ut av tiltakene i løpet av seks måneder eller så, forteller Tor Einar.

Med bakgrunn i sin lange erfaring berømmer han NAV i Nærøy og Vikna. Etter hans syn har etaten vært aktiv i et nødvendig samarbeid.

– Det vi her snakker om er veldig personavhengig. Derfor er det godt å tenke på at Ytre Namdal Vekst, som det vi etter hvert kom til å hete, har hatt et veldig godt samarbeid med NAV lokalt. Jeg vil si at vi ulike aktørene har utviklet oss i takt; til beste for de menneskene vi har fått jobbe med, sier Neerland.

Faktum er at tiltakene jevnlig har skiftet navn. For eksempel fra APS; Arbeidspraksis i skjermet virksomhet og AB; Arbeid med bistand til AFT; arbeidsforberedende trening. Tiden deltakerne kan være i tiltakene varierer. Og ikke minst kan det skille veldig på i hvilken grad innsatsen «lykkes». Det vil si om deltakerne kommer ut i for eksempel ordinært arbeidsliv – eventuelt tar videre utdanning for å kvalifisere seg.

Alle skal tas på alvor …
– Selv om formidlingsprosenten av deltakere til jobb og/eller utdanning er god, så skal bildet ikke rosemales. Noen lykkes alltid bedre enn andre. Slik er det. På den annen side ivaretar systemet alle; og faktisk er det slik at alle skal komme til noe positivt gjennom en Vekst-bedrift. En garanti kan gis; og det er at ingen blir gitt opp, forsikrer Neerland.

Gjennom sine mange år i Vekst-systemet har Tor Einar hver dag gledet seg til arbeidet. Å jobbe for, og med, mennesker tenker han er en gave.

Å jobbe for, og med, mennesker er en gave.

– Som profesjonell aktør i «Vekst» er det viktig å kunne lytte, forstå og oppnå tillit. Vi forholder oss til mennesker som på enkelte av livets områder sliter. Da er empati og forståelse vesentlig. Uansett problemer skal de tas på alvor. Å forstå at det som kan synes banalt for mange, er en stor utfordring for den det gjelder. Det handler om respekt – og altså det å være en god lytter.

1. august 2022. Da runder Tor Einar av yrkeskarrieren sin. Ifølge seg selv kan han se tilbake på mange gode år som kollega og leder – og han berømmer det miljøet og de mange gode kollegaene. Både som leder og ut mot brukerne. I et langt tilbakeblikk har det vært mange artige, fine – men også tyngre – øyeblikk og dager.

– Ja, hvordan du ivaretar deg selv i en slik jobb? Jeg skal ikke svare for andre, men for meg har det vært ganske enkelt: Å ha et klart skille mellom den profesjonelle «drakta» og privatlivet. Det mener jeg er en forutsetning for å ivareta seg selv i en hverdag med mange krevende utfordringer.

Sier han som snart lukker arbeidsboka for godt. Og starter er nytt kapittel i den private; pensjonist på fulltid.

Det har vært mange artige, fine – men også tyngre – øyeblikk