Utenforskap har mange ansikt – få er pene

Kronikk av Lise Rødnes, leder/veileder Steam ved Ytre Namdal Vekst

Følelsen av å stå der… Uten skoleplass, uten jobb og uten aktivitet. Dagene er lange, ensomheten kjennes på, angsten blir ikke bedre, foreldre maser kanskje og det føles som at alle andre fikser livene sine så j…lig bra.

Det er mange som har det slik – du er ikke alene.  Men du trenger en plass å komme til, som tar deg for den du er. En plass med takhøyde, romslighet, tålmodighet og som samtidig stiller noen krav – hjelper deg til sakte, men sikkert å løfte blikket, se framover igjen og legge planer.

I Nærøysund kommune har vi en slik plass, den heter Steam.

Steam ble opprettet i forbindelse med at aktivitetsplikten for de som mottok sosialstønad ble innført. Ungdom skulle inn på ordningen og utføre arbeidsoppgaver for så å loses videre til skolegang eller jobb. Det er Ytre Namdal Vekst AS som drifter Steam på vegne av kommunen. I tillegg til NAV er også Oppfølgingstjenesten med på å melde inn ungdommer som har behov for å ha et oppfølgingstilbud.  Pr dags dato har vi 10 ungdommer mellom 17 og 30 år.

Du kan raskt få plass

På Steam kan du raskt få plass. Du trenger ingen henvisning eller legeerklæring – det er ikke opptaksmøte en gang i måneden. På Steam får du plass, om ikke denne uka, så i hvert fall neste uke!

For noen ungdommer holder dette; snu døgnet og komme på rett kurs. Kjenne at man blir go ‘sliten etter å ha vasket bilene for hjemmesykepleien – få hjelp etter hvert til å komme seg ut i ekstern praksis eller søke skole.

For andre ungdommer er det ikke så lett. Det må nøstes opp i en del ting. Man må skjønne seg sjøl litt mer – bruke tid. Bli trygg og få tid til å skape en god relasjon med de som skal hjelpe seg, da blir det lettere å åpne opp om det som oppleves håpløst og vanskelig. Det å få hjelp til å finne ut av hvor man søker om kommunale tiltak, kanskje ha med seg en fra Steam i møte med NAV for å huske på hva en skal si og for i etterkant å huske hva som ble sagt. Det er så mange instanser og så mange skjemaer å holde styr på, og da er det så godt å ha med seg en veileder som kan «oversette» fagspråk og systemer.

Det letteste er sjelden det beste

Kanskje har strategien i store deler av livet vært at når ting blir litt vanskelig, da uteblir man.

Det har vært det lettest; når mobbingen ikke ga seg eller når en skulle ha en framføring som man grudde seg til. Å man var syk – kjente det i magen – hadde vondt, så vondt at det beste var å forbli hjemme.

Og dette kan fortsette når ting oppleves utfordrende; man møter ikke opp til DPS, svarer ikke på meldinger, tar ikke telefonen når den ringer.

Dette kan også skje på Steam – plutselig blir ting litt vanskelig og den letteste strategien er som den har vært: bli usynlig. Men Andreas og Lise på Steam, de er ikke som mange andre instanser. De gir ikke opp! De kan ringe, sende sms og «mase» ikke bare i ei uke, men to og tre…Å plutselig kjenner man at man er klar, til å komme tilbake på Steam.

Om man fortsatt har plassen sin der? JA

Om man får en pekefinger og en haug med formaninger om hvor viktig det er å si ifra? NEI

Kanskje litt seinere: Gode råd, men akkurat der og da, når man har klart å komme seg opp igjen, da sitter gjengen på Steam klare, til å ta imot og jobbe videre med livet, planer, utfordringer og gleder.  For uansett hvor mange ganger man dukker under, så rykker man ikke tilbake til start, man fortsetter der man slapp. På Steam.